Live and let die første kapitel

en dag så ble jeg født 110688. Det er 21 år siden og 5 måneder siden akkurat i dag. Fantastisk å se at man går fra å være liten og hjelpesløs til å bli et selvstendig menneske som faktisk vil noe med livet. Hvordan går man fra å være et lite hjelpesløst barn til å bli et selvstendig menneske?



Veien er lang det er helt klart, det er mye man skal lære, mye man skal gå igjennom og absolutt masse man skal se og erfare. Noe med det å lære betyr også at man skal begå feil, men i hvilken grad kan man gjøre feil som menneske? Jeg har selv gjort mange feil noe jeg tar på strak hånd fordi det er så viktig og lære av disse feilene man har gjort. Helt klart at ikke alle feil jeg har gjort har vært smart og hadde jeg handlet anerledes så kunne feilene blitt noe annet også.



Men i dag så er jeg altså blitt 21 år og 5 måneder gammel. Ikke at 5 måneder er veldig viktig for meg sånn sett, men setter det mer i et perspektiv om at månedene teller kanskje like mye som årene. for det er klart at erfaring kommer ikke bare med årene men også med månedene, dagene, ukene, minuttene og sekundene.



Jeg står ved et faktum at det jeg har opplevd når jeg har vært barn er kritisk til hvorfor jeg er den jeg er i dag. Hvorfor er det jeg har opplevd før så viktig? Jo fordi det har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg liker å være meg, jeg liker å se hvem jeg har blitt og hvem jeg vil bli. Jeg skal også si at det er mye jeg ikke liker om meg selv, deriblant at jeg gjør en haug av feil hele tiden men jeg prøver så godt jeg kan å lære av de feilene. Og da kan jeg i grunn bare håpe på det beste.

Men uansett grunnen til at jeg ville skrive litt om dette har jo noe med intervjuet med meg og egil som ble sendt nå søndag som var. for meg så var det godt å se at jeg sa det jeg sa fordi jeg ville at mamma skulle ha det bra, ikke for hevn men for kjærlighet, og nå å se hvem jeg er, uansett perfekt eller ei, og da heller jeg veldig på ikke perfekt (lol) men jeg er den jeg er av de grunnene for det jeg har opplevd.

live and let die skal være no type memoarer eller hva man skal kalle det, mitt syn, mine feil og mine valg og konsekvenser og hva jeg tenker om dvs ting. skal begynne å skrive litt hver dag. =)